Leseutdrag: «Forbrytelse og straff» av Fjodor Dostojevskij

Dagens leseutdrag er hentet fra Dostojevskijs mørke mesterverk: Forbrytelse og straff. Den monumentale romanen på 1866 sider regnes blant de mest sentrale verkene i den vestlige kanon, og er en av Dostojevskijs fremste romaner. Boken har kriminalromanens form, men er dypest sett et sjeledrama hvor hovedpersonen, studenten Raskolnikov, gjennomgår en dyp samvittighetskonflikt etter å ha tatt livet av sin hjerteløse pantelånerske. 

 

 

Da Fjodor Dostojevskij satte seg ned og skrev Forbrytelse og straff i løpet av årene 1865 og 1886, var det som følge av et stort behov for inntjening. Dostojevskij hadde pådratt seg stor gjeld til sine kreditorer, og befant seg i en svært vanskelig situasjon, særlig da han på den tiden også forsøkte å gi finansiell støtte til  familien til sin nylig avdøde bror. Dostojevskij var enda ikke den anerkjente forfatteren vi kjenner han som, og forlagene han oppsøkte var ikke villige til å utbetale forskudd. Til sist vendte han seg til forleggeren Mikhail Katkov med en idé som han, i kraft av å kjenne Katkovs interessefelt, håpet ville appellere til ham. Dostojevskij fikk tilslag på tilbudet, og det som etter hvert skulle blir romanen Forbrytelse og straff ble publisert som føljetong i Katkovs tidsskrift Den russiske budbringer. Dostojevskij skrev romanen enormt stort press, finansielt selvsagt, men også fordi han  var nødt til å skrive ferdig Spilleren samtidig. Dostojevskij hadde nemlig inngått en hårreisende kontrakt med sin forlegger F. T. Stellovsky i 1863: Dersom Dostojevskij ikke hadde en roman klar innen november 1866, ville rettighetene til hans bøker tilfalle Stellovsky i ni år – uten kompansasjon til forfatteren selv.  

 

Da Forbrytelse og straff kom ut i Den russiske budbringer, ble den en umiddelbar suksess. Den ble sett på som et angrep på frihetstenkningen som var nytt i tiden, og ble tolket som et eksempel på hva irreligiøs nihilisme kunne føre til. Romanen utforsker moralske grunnspørsmål, i kriminalromanens form. Boken innleder med at den lutfattige studenten Raskolnikov tar livet av sin hjerteløse pantelånerske. I utgangspunktet er han ikke særlig tynget av dette drapet, men etterhvert sender handlingen han inn i i en dyp konflikt med seg selv. Raskolnikov veksler mellom en konsekvensetisk tenkning som støtter hans gjerning, og en voksende samvitighet som får han til å tvile på sin egen godhet. Spørsmålet om skyld og gagn står sentralt – kan noen intensjoner eller gode konsekvenser rettferdiggjøre et drap? Forbrytelse og straff er historien om Raskolnikovs selvransakelse, en roman hvor troen på mennesket testes, og linjen mellom skyldig og uskyldig gjøres utydelig. Romanen får leseren til å spørre seg: Er denne Raskolnikov et forherdet menneske, eller kunne dette like gjerne ha vært deg eller meg under gitte omstendigheter og forhold? 
 

Håper leseutdraget maner til ettertanke. Kos deg med de første 57 av totalt 1866 sider!